Men hva kan man vel gjøre når noen sier en ting. Det er jo ikke noe annet å gjøre enn å gå ut ifra at det er sant, når man mente man kunne stole på personen og prøvde å stole på personen.. ?
Og når man da innser, at det man trodde, ikke stemte. At det lå skjulte ting bak. Ting ingen ville fortelle. Hemmeligheter. Hemmeligheter som sårer, som plager, som gjør vondt. Hva gjør man da? Skal man bare fortsette å stole blindt på personen? Bli sett på som dum? Late som om tvilen aldri var der, late som om ting aldri ble sagt? Trodde det var i slike situasjoner folk endte opp med å bli kalt dum og godtroende..
Det blir vel mer spørsmål enn svar ut av en slik situasjon. Det blir mer man lurer på, enn hva man noen gang kommer til å få svar på. Men hva med de gangene, hvor det gjør rett og slett vondt å vite at slike ting skjer? At man får vondt innvendig, føler seg kvalm, føler seg dårlig. Hva gjør man da? Skal man fortsette å være den godtroende personen som tror godt om alle og tenker "nei det var nok bare et en gangs tilfelle"?.
Men hva om det aldri var et en gangs tilfelle? Hva om det kan komme til å skje igjen? Hva om det vil fortsette? Skje igjen og igjen? Hva gjør man da?
Jeg kan sikkert fortsette å stille disse dumme spørsmålene igjen og igjen og igjen. Og likevel, vil jeg aldri få noe svar. Finnes det i det hele tatt noe svar? Kanskje det bare er best å være den dumme godtroende personen som tror godt om alle og alt.
Det blir vel mindre tanker og mindre usikkerhet av det. Selvfølgelig kommer den negative delen i tillegg.. Den med at alle går rundt og sier man er dum. At man burde begynne å stå for sine ting og gjøre noe med dumheten. Jaja.. Jeg vet ikke. Ender vel opp som den dumme godtroende som tror alt er bare en perfekt drøm <3 Igjen <3
