Jeg kobler faktisk helt ut uten deg ...

Hvorfor gjør det plutselig så vondt å gå alene til bussen? Jeg gikk jo alltid alene før.. Har det blitt en litt for sårbar vane jeg har fått? At du står der og venter på meg om mårran og går med meg til til bussen. At jeg kan være nær deg og se det pene smilet ditt hver morgen før jeg drar på skolen. Har det blitt til noe jeg ikke klarer meg meg uten? Kan man bli avhengig av noe sånt i det hele tatt? Jeg vet ikke, jeg vet bare hvordan jeg føler det. Og det føles veldig vondt på en merkelig måte. Jeg hater det, men skjønner det ikke. Jeg ser ikke logikken i det.. Ikke i det hele tatt ... Uansett, så er poenget at når jeg går alene til bussen, snur jeg meg og ser bakover i håp om å se deg nesten hvert skritt jeg tar. Og hver gang jeg innser at du ikke er der, kjenner jeg at tårene begynner å presse på. Men jeg gråter ikke. Det kan jeg ikke.
Når jeg er ved busstoppet blir jeg sittende på benken med høy musikk og bare tenke. Jeg forsvinner inn i min egen lille verden og gjør ikke særlig mye og merker ikke særlig mye av det rundt meg. Ikke før jeg ser bussen komme. Det får jeg heldigvis med meg. Da går jeg stille på bussen. Setter meg ned og forsvinner inn i tankene igjen. Sånn er det når du ikke er der. Når du er der, er ting så mye bedre ....

Når jeg tenker over det har jeg ikke vært særlig flink til å legge ut bilder her... Er mye flinkere på den andre bloggen min x3 Så tenkte jeg skulle legge ut litt bilder nå da. Litt tilfeldige bilder jeg bare helt random valgte ut.

Meg og Chris <3 Føler jeg ser skikkelig glad ut på det bildet xD Var venninna mi som tok det i byn c:

Liker det bildet c: Selv om det var mye mindre enn de andre xD Samme venninne som tok det samme dag i byen c:

Okay, meg og to venner på skolen xD Av en eller anna grunn havner jeg alltid mellom gutta.. Hmm

Tydeligvis fungerer jeg veldig bra som pute .. Eller noe sånt xD

Seeeee så peeeeent smil <3<3<3 Elsker deg smilet Chris har der, så seriøst ^^

Jada, jeg er sååå klar for å gå på skolen xD Eller kansje ikke xD

Ok .. Det var noen random bilder, så skal jeg prøve å bli flinkere til å legge ut bilder..

En måned i dag ^^ :*

I dag har jeg og gutten min vært sammen i en måned. Helt ærlig så føles det ikke så lenge. Tida har gått så sykt fort. Uansett så elsker jeg han kjempe masse <3 Han er en jeg virkelig ikke vil miste.
Forholdet jeg har med han er nok det beste jeg har hatt. Særlig hvis man sammenligner det med det forrige forholdet jeg hadde til en gutt (som var et helvete for å si det mildt)... Chris er utrolig å ha. På en måte irriterer det meg at det tok tre år før vi ble sammen. Synes egentlig det kunne skjedd før. Men det er litt for sent å endre på nå x3
Heldigvis endte jeg opp med deg til slutt da, og det er jeg helt utrolig glad for <3 Du er helt seriøst den beste jeg kunne fått :*

Du er alltid der for meg
Du får meg alltid til å smile
Du skjønner hvordan jeg har det
Du får meg til å føle meg trygg
Du er hva jeg alltid har ønsket meg
Du er min for evig
Elsker deg <33

Jeg hater det å våkne på natta å tenke på deg ...

Jeg våknet på natta av en eller anna grunn. Jeg satte meg opp i senga og så ut av vinduet mitt. Det var mørkt ute, men en stjerne skinte og lagde en liten lysstripe på senga mi. Jeg savnet deg. Tenkte på deg. Jeg ville ha deg hos meg. Jeg kjente tårene komme. Hvorfor ble savnet plutselig så strot? Jeg hadde jo vært med deg hele dagen før. Jeg la meg ned i senga og begynte å gråte. Jeg ønska du var der. Jeg ville holde rundt deg. Hele natta.  Jeg vurderte tanken å sende deg en melding, men jeg hadde for lite meldinger igjen og du hadde jo ikke penger på mobben så jeg ville ikke fått noe svar. Dessuten sov du sikkert. Jeg tok bamsen min og holdt rundt den. Den fikk være en erstatning enn så lenge. Fram til jeg får ha deg hos meg på natta ...
Jeg lå der og gråt enda. Utrolig hvor mye jeg savnet deg. Jeg husker ikke helt, men jeg tror jeg gråt meg i søvn den natta.

Derfor hater jeg å våkne opp på natta. Tankene mine går alltid til deg da. Og savnet blir større enn vanlig. Det er vanskelig å la være å gråte. Når jeg sitter der i halvsøvne og tenker på deg.  Gleder meg til du får penger på mobben igjen så jeg kan snakke med deg når du vil. Uten å være avhengig av at du må ringe meg opp igjen. 

Jeg elsker deg kjempe masse selv om savnet gjør utrolig vondt til tider. Men det er virkelig verdt det <3

Burde jeg spørre? Eller bare la det ligge ?

Jeg har en ting jeg vil spørre deg om. Jeg vil så gjerne. Men innerst inne tør jeg ikke. Jeg er redd for reaksjonen din.. Redd for hva du vil si og hva du vil gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre eller når jeg burde spørre. Burde jeg ta det ansikt til ansikt? Burde jeg ta det over sms eller msn? Eller burde jeg ringe og spørre? Kansje jeg bare burde la være å spørre? Vil du hate meg for det om jeg spør? Eller kansje du ikke vil gjøre noe særlig ut av det? Vil jeg få en negativ reakson? Eller en positiv? Jeg er så usikker.. Jeg vet ikke om jeg tør.. Eller om jeg virkelig burde. Vil det såre deg? Vil det ødelegge noe for deg? Alle disse spørsmålene kommer, bare fordi jeg vil spørre deg om en liten ting som kansje ikke er så liten alikevel ...
Jeg vet ikke hva jeg vil eller hva jeg burde.. Kansje jeg bare burde la det ligge? Nei, da vil tankene mine fortsette å surre rundt det.. Kansje jeg skulle la deg finne ut av det selv? Nei .. Da ville du sikkert bli sinna på meg.. Kansje du vil bli det uansett?
Hvorfor så mange spørsmål? Jeg vil jo bare spørre deg om en ting ...

-UnicornBitch

Tankene flyr og savnet kommer fort..

Du ser meg inn i øynene og kysser meg. Vi står der, lenge og bare ser på hverandre. Vi holder rundt hverandre. Ingen av oss vil gå. Vi vil bli stående der, sammen. Jeg vil ikke slippe taket, jeg vil ikke se deg gå. Jeg vil ha deg ved meg, resten av livet. Jeg vil ha deg så nærme du kommer og beholde deg der. Tankene mine flyr vekk til et anna sted, mens vi står der å trekker ut tiden før du må gå.
Jeg tenker på andre ting. Jeg tenker på hvordan det ville vært å hatt deg hos meg for en natt. Jeg skulle ønske det kunne skje. Følelsen av å ligge helt stille på armen din når du er hos meg er ubeskrivelig. Det er noe av det beste jeg vet. Tenk hvor fint det  hadde vært å kunne gjøre det en hel natt. Ligge en hel natt ved siden av deg og kjenne varmen din inntill meg. Jeg ønsker ...
Jeg blir rivd ut av tankene mine. Du kysser meg igjen og sier du må gå. Jeg kjenner at tårene begynner å presse på, men jeg vil ikke gråte. Jeg vet jo så godt at jeg ser deg igjen dagen etter. Vi holder fortsatt rundt hverandre. Jeg legger hodet inntill brystkassa di og lytter til hjerterytmen din. Den går fort.. Den går alltid fort. Den beroliger meg på en underlig måte. Jeg lukker øynene for å holde tårene inne.
Du slipper taket rundt meg og jeg har ikke noe anna valg enn å slippe deg også. Du kysser meg en gang til og går mot døra. Innvendig gråter jeg. Det gjør vondt, selv om jeg vet jeg snart ser deg igjen. Du sier hade og jeg sier hade. Du går ut døra og lukker den. En tåre triller nedover kinnet mitt. Jeg savner deg. Hvorfor sa jeg ikke at jeg elsket deg før du gikk ut døra? Savnet er stort allerede. Jeg går inn i stua og later som ingenting. Jeg håper du ringer eller sender meg en melding så jeg kan snakke med deg.

Sånn er det hver gang du drar. Kansje du ikke legger merke til det. Men det er sånn jeg føler det. Jeg elsker deg og savner deg med en gang du er borte.

-UnicornBitch

Hei her er jeg xD

Vet ikke helt hvorfor jeg lagde meg blogg her ... Men skal prøve å blogge da xD Selv om jeg ikke er noe flink til det. Blir veldig glad for lesere da c: Bedre blogginlegg kommer litt seinere xD

-UnicornBitch <3