Så mye mas, så mye rot.
Så mye overalt, helt ute av kontroll. Hvem skal holde kontrollen?
Hæ? Skal jeg klare å holde kontrollen??
Morsom du...
Skolen maser, foreldre maser, venner maser, plikter maser, behov maser, ønsker maser, drømmer maser, verden maser. Og her sitter jeg og skal ha kontroll på alt.
Normalt går det fint. Jeg kan takle det, jeg klarer det. For det er noe jeg har lært meg med årene.
Men noen ganger blir det for mye.
For mange stemmer som trenger på, for mange ting som vil bli oppfylt.
For mye som skjer, jeg klarer ikke følge med.
Jeg prøver så godt jeg kan å holde styr på viktige avtaler og viktige ting. Men i mellom der kommer det masse andre små ting som må taes hensyn til. I tillegg til en kropp som plutselig en dag bare kan bestemme seg for å ikke fungere.
Hva gjør man da? Slik som nå ? Jeg må bare søke tilflukt. Vekk.
Men hvor er vekk??
Overalt hvor jeg gjemmer meg, kommer det noe i veien, noe som vil blande seg, noe som vil være en del av presset.
Jeg sitter alene på rommet mitt. Men i hodet mitt er det tusen stemmer. "husk det", "ikke glem det", "ta hensyn til det", "tenk på det".
Så mye på en gang. Og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Jeg trenger en av - knapp. En knapp som skrur av alt dette, som ikke lar noe komme inn til meg. som lar meg få orden på ting.
Jeg trenger hjelp, jeg ønsker ikke hjelp.
Jeg har et skoleår foran meg kroppen ikke tåler. Jeg gir ikke opp, jeg vil være sterk.
Jeg vil være der for alle, hjelpe og fikse, men hodet takler det ikke.
Jeg vil klare ting, bli stolt. Men hodet stopper meg.
Hva gjør jeg da ? Hvordan skal ting ende?
Jeg blir vel bare sittende her som nå.
Uvitende
Ute av kontroll
Alene
Over presset
Med alt mitt rot.
Tjohei hvor det går, takk og farvel til kroppen, den henger ikke med slik jeg ønsker. Ikke hodet heller..
