Jeg har følt det i vært fall i en måned alt. Først nå får jeg høre fra deg at du føler det samme. Vi føler vi glir vekk fra hverandre.
Nei.. Jeg vil ikke det. Jeg vil ikke gli vekk fra deg, jeg trenger deg.
Jeg vil ikke leve uten deg, du er livet mitt.
Jeg vil ikke miste deg, du har sjela mi.
Jeg vil ikke leve uten deg, du er livet mitt.
Jeg vil ikke miste deg, du har sjela mi.
Det er vanskelig.. Virkelig. Særlig når vi begge føler det. Ingen av oss vil miste den andre. Ingen av oss vil gli vekk. Vi begge vil beholde det vi har nå, for alltid. Jeg vil gjøre alt for å fikse opp ting igjen. Jeg nekter å la deg gå. Jeg vil ikke la deg gå. Jeg vet at jeg klarer ikke se deg gå. For jeg kan ikke se livet mitt gå vekk fra meg.
Du vet hvor utrolig mye du betyr for meg, du vet hvor mye jeg trenger deg og setter pris på å ha deg. Jeg klarer meg rett og slett ikke uten deg. Nå kan ikke jeg sitte her å skrive det du føler og mener uten at du er her. Men jeg vet at du ikke vil miste meg heller.
Jeg vil prøve å fikse opp i ting, slik at jeg slipper å se verdens beste kjæreste som jeg elsker over alt gå fra meg..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar