Hva skjedde?

Jeg følte at jeg kjente deg så utrolig godt. Jeg visste om alle sidene dine. Jeg visste alltid hvordan du ville reagere på ting. Hvis jeg gjorde det, gjorde du det. Hvis jeg sa det, sa du det. Alt var klart i hodet mitt. Og jeg elsket følelsen av å vite at jeg kjente deg virkelig. Jeg slapp å få noen ubehagelige overraskelser over reaksjoner du kom med eller ting du sa. Alt var så klart. Det var enkelt å lese deg og du var enkel å forstå. Jeg likte virkelig at det var så lett, for det gjorde det så mye lettere for meg å åpne meg for deg. Å være der for deg og kunne stole på deg. Fordi jeg kjente deg virkelig.

Jeg vet ikke hva som skjedde.. Men noe skjedde.. Plutselig endra du deg fullstendig.. Jeg visste ikke hvem du var lenger. Jeg ante ikke hvordan du ville reagere på forskjellige ting jeg sa. Hvordan du ville reagere på ting jeg gjorde. Plutselig gjorde du ting jeg aldri trodde du skulle gjøre og du begynte å snakke til meg på en helt anna måte. Du var ikke den samme lenger. Og tilliten min til deg begynte å dø. Sagte men sikkert drepte du den med måten du var på. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hva jeg skulle tro.

Jeg prøvde å snakke med deg, men til ingen nytte. Du ville ikke lytte. Det var du som bestemte og jeg kunne bare la være å komme med min mening. Hvorfor ble det sånn? Jeg fikk jo alltid si hva jeg mente uten at du gjorde noe ut av det.

Nå sitter jeg og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg knust. Ødelagt… Og ting blir ikke bedre for du er fortsatt ikke den du en gang var. Du er fortsatt en ukjent person jeg ikke tørr å støtte meg til lenger.. Fordi jeg er redd. Redd for hva du gjør, redd for hva du sier. Situasjonen begynner å minne meg om situasjonen jeg var i i et tidligere forhold. De som kjenner meg vet hvilke det er snakk om, og det er ille. Bare at denne gangen er det ikke et forhold jeg er i. Det er et vennskap, men ett tidligere forhold. Og de som kjenner meg vet hvem det er jeg snakker om nå også..

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare vil innse hvordan jeg føler det. Hvorfor kan du ikke bli den gutten du en gang var? Hva har skjedd? Og hvorfor føles det som alt er min skyld?