Når du bare vil tilbringe tiden inntil en person

Det er de dagene hvor man bare til tilbringe tiden tett inntil en person hele tiden. Man vet ikke helt hvorfor man har den følelsen, akkurat den dagen. Den bare er der.
Når det er mulighet for å bare være inntil den personen man ønsker på en slik dag, så er det perfekt. Gleden er stor og ingenting i verden kan ødelegge øyeblikket. Vet veldig godt hvordan det føles. Det er en av de mest fantastiske følelsene i verden, uten tvil <3

Men, så er det også de dagene du sitter med den samme følelsen, men man ikke har mulighet til å gjøre det.. Når det er ett eller anna som kommer i veien. Det er den største frustrasjonen noensinne. Det er en forferdelig trist følelse...

I dag har jeg hatt en sånn dag. Hvor jeg bare vil være tett inntil Anders, uten egentlig å vite hvorfor. Det bare er sånn. Men det har ikke gått. Bare fordi jeg måtte hjem og Anders skulle bort... Og den følelsen jeg sitter igjen med, er bare skikkelig skuffelse fordi det ikke gikk... Og det er egentlig en helt utrolig kjip følelse...

Følelsen av at man blir fullstendig alene, den blir også større i slike tilfeller.. Og det er heller ikke noe kult.. Det er utrolig kjipt. Særlig fordi jeg hater følelsen av å være alene.