Hvorfor skjedde det plutselig så mye mellom oss ? Alt var greit og vi hadde det gøy. Vi kunne ikke hatt det bedre. Og plutselig endra alt seg. Du endra deg.. Forholdet endra seg og jeg ble sittende for meg selv, helt lost uten å skjønne en dritt av et som skjedde ...
Du merka ikke selv at du endra deg. Og jeg synes egentlig det er vanskelig å forklare åssen du har forandra deg .. Det jeg legger spessielt merke til er at du ikke sier "jeg elsker deg" like ofte som du gjorde. Du verken sier eller skriver det like ofte. Også er det sånne små søte ting du pleide å gjøre, du ikke gjør lenger. Du tar ikke hinta jeg gir deg og du virker ikke like tilstedeværende som du gjorde i starten. Du legger ikke merke til det. Så jeg kan ikke spørre deg hvorfor.. Det er ikke mulig å få svar på det...
Helt ærlig liker jeg ikke at du endrer personlighet.. Det får meg til å føle at jeg ikke vet hvem du virkelig er. Om du er den du viser når du er bare med meg, om du er den du viser på skolen, eller om du er en eller anna person jeg ikke har sett enda. Hvordan skal jeg finne ut av det? Du sier jo en ting, så en anna, så en tredje mens du egentlig mener det fjerde. Det er kansje ikke så rart jeg blir forvirra?
Jeg vil snakke med deg om det. For jeg vil finne ut av det. Finne ut hva som skjer. Er du lei? Er det noe som plager deg? .. Ikke vet jeg.. Og jeg vet ikke om du vet det heller.. Jeg vet ikke noe. Men vi får jo aldri tid til å snakke. Selv når du er hos meg.. Når vi endelig burde hatt tid til å snakke kan du garantere at mamma setter oss i jobb med ett eller anna teit. Jeg hater det. For jeg vil virkelig finne ut hva som skjer.. jeg føler meg veldig lost i det her.. Og det er ingenting jeg kan gjøre med det, uansett hva jeg prøver på ..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar