Flytting er egentlig ganske så kjipt. Særlig hvis du bor i et område hvor du trives godt. Sånn som jeg gjør nå. Jeg bor litt i utkanten av Sandefjord. Like ved huset mitt går 01 Larvik - Stavern og 01 Sandefjord - Tønsberg bussene hver halvtime. Så det er lett å komme seg rundt dit man vil. Jeg har Chris gutten min rett nedi gata. Og ei veldig god venninne rett over hovedveien.
Huset vi bor i nå er ikke særlig fint.. For å være helt ærlig. Det er et halveis ferdig bygd to etasjers hus.. Og vi gidder ikke gjøre noe med det. Så med selve huset og tomta er det ikke noe spesielt med.. Den driter jeg i. Men så har jeg jo Chris så nerme, noe som er veldig fint. Og det er lett å komme seg steder med buss liksom.
Men så skal vi flytte til verdens fineste hus i kjerringvik (Larvik) Et super fint hus i enda av veien med stranda rett ved og verdens fineste utsikt. Og jeg får rom i garasjen : D Noe jeg har ønska meg meg drit lenge. Men, det går ekstremt lite busser der og det er vanskelig å komme seg rundt. Chris er langt vekk og venninna mi er langt vekk.
Det er både positive og negative ting med begge stedene. Og til vanlig takler jeg jeg flytting veldig dårlig. Jeg stenger meg selv ute fra alle og alt, er mye mer nedfor enn til vanlig osv. Men den gangen her har det gått mye bedre, av den grunnen at Chris har vært med ut på det nye huset ofte. Han har hjulpet til med flyttinga og vært tilstede når jeg trenger han. Han har støtta meg utrolig mye, noe som hjelper mye og betyr mye for meg. Hadde det ikke vært for at han var så mye tilstede hadde det nok ikke gått så lett å flytte.
Han sa det til meg, at han ikke kunne gjøre noe med det om jeg var nedfor på grunn av flyttinga. Men det kan han. Bare det når han er tilstede og er nær meg når vi holder på å flytte hjelper helt utrolig mye. Og jeg er kjempe glad for at han gidder det i det hele tatt <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar