Jeg vil legge meg ned å gråte og ha deg her

Jeg vil bare legge meg ned i senga, men ansiktet i tshorta di og gråte. Gråte fordi jeg savner deg så sinnsykt. Men også fordi tankene mine plager meg. Tankene mine suser helt forferdelig. De gjør meg forvirra. Men også trist. Jeg tenker på problemene mine. Ikke de problemene du alt vet jeg har.. Men de problemene du ikke kan se. Det er vanskelig for andre å se dem. Selv om de er der og jeg merker dem hele tiden. Men det at ingen andre, ikke en gang du kan se dem, gjør det hele mye vanskeligere. Jeg vil ha støtte og trøst.. Men hvordan kan jeg få det når jeg må hinte om ting som er galt eller prøve å forklare deg det? Det er ikke lett for meg.. Antagelig er det ikke så lett for deg heller, men det vet ikke jeg noe om. Jeg vet bare at jeg vil ha deg til å støtte meg, deg til å trøste meg, deg til å skjønne meg. Det er deg jeg vil ha nær meg hele tiden fordi jeg elsker deg.. Nå begynner det å bli vanskelig å se skjermen på grunn av tårene .. Jeg vil skrive mer, men fordi det har blitt så vanskelig å se gjennom tårene får jeg gi meg ...