Jeg kjenner jeg ei jente som går rundt med konstant frykt. Hun er alltid redd for det meste. Redd for å bli såret, redd for å bli skuffet, redd for å såre andre, redd for å skuffe andre, redd for mørket, redd for kjærlighet, redd for venner, redd for livet.
Det er få som vet hvor redd hun er. For det synes ikke. Hun skjuler det.
Kroppen hennes skjelver konstant. Folk spør; "hvorfor skjelver du? Er du kald?" Hun svarer ja.
Selv om hun vet godt det er en anna grunn til at hun skjelver. Hun er redd.
Den samme jenta kommer på skolen og klager på at hun er sliten. Folk spør. Hun sier hun bare har ødelagt døgnrytmen sin og sover lite. Men det er ikke slik det henger sammen.
Hun sover mye, selv om hun ikke sovner før langt på natt, sover hun flere ganger iløpet av dagen. Hun er sliten fordi hun har så mye psykisk stress. Og frykt. Uansett hvor mye hun sover, er hun utslitt psykisk.
Hun tilbringer mye tid hjemmefra. Ute med venner. Hun sier det er fordi hun liker å være sosial.
Men innerst inne vet hun at det er en løgn.. Hun vil sitte alene å ødelegge seg selv.. Med sine egne tanker... Men hun er redd. Redd for hva andre skal si om de ser det. I tillegg, trives hun ikke rundt familien sin, for de vet ingenting om henne lenger. Hun føler seg ikke som en del av en familie lenger. Hun er alene.
Hun spiser nesten ingenting. Venner spør om hun er sulten. Men hun sier nei. Hun føler seg ikke sulten. Vekta går ned også men hun ignorerer det.
Men hvorfor spiser hun så lite?
Normalt sett har hun ingen problemer med å spise. Men når hun ikke har det bra og alt går til helvete rundt henne har hun ikke så lett for å spise. For hun føler seg konstant kvalm og uvel. Når hun prøver å spise, får hun nesten ikke i seg noen ting. Det er et par biter, så sier kroppen bare stopp. Så må hun legge seg fordi hun blir kvalm og klarer ikke holde seg våken.
Denne jenta går alltid rundt med et smil om munnen og muntrer opp folk hun ser har det vanskelig. Hvordan kan hun klare det når hun har det så vanskelig selv?
Og hvorfor lar hun ikke noen slippe inn på henne og hjelpe henne?
Det vet jeg ikke. Antagelig fordi hun er redd. Redd for å bli såret og få hjertet knust enda en gang... Redd for å bli lurt og bedratt.
Frykten styrer livet hennes. Selv om hun hater det. Frykten bare ødelegger for henne og de rundt henne. Selv om hun smiler, ligger depresjonen hennes der. Hun sliter noen ganger med å ignorere det. Men for det meste klarer hun gjemme den vekk slik at ingen ser den. Men når hun er alene på rommet sitt, tar den overtak. De vanskeligste stundene for henne er når depresjonen prøver å ta livet av henne.
Hun lever enda, fordi hun er sterk. Hun er en fighter. Hun har stått imot alt.
Men hvorfor står hun imot depresjonen og de mørke fristelsene?
Fordi hun ønsker å hjelpe andre. Hun vil ikke at andre skal oppleve det samme som henne. Hun legger hele livet sitt tilrette for å skulle hjelpe andre som sliter. Selv om det ofte drar henne ned også.
Men det gjør ikke noe, for det gir henne en god følelse å hjelpe andre. Den eneste gode følelsen hun klarer å få.
Den jenta er meg.
Jeg kan starte med og si att jeg aldri leser blogger, dette er kanskje det første innlegget jeg leser av noe som helst.. men dette traff meg.. jeg møtte deg for mange år siden, og vet forholdsvist lite om deg .. men det jeg vet att jeg vil bli bedre kjent med deg.. du virker ikke like blind som alle de andre i denne verden, det virker som du forstår hva det vil si og være menneske... Jeg skulle ønske jeg kjente deg bedre enn det jeg gjør, og jeg håper jeg en dag for sjangsen! Du virker som en fantastisk person, utrolig pen og snill... og ikke minst ett vakkert menneske! stol på deg selv, og stol på de som er rundt deg.. ikke vær flau over att du har det ille eller vondt, ta det heller til deg og gjør deg selv til ett bedre menneske, og hjelp andre som har det sånn som deg.. Jeg håper jeg får se deg på fabikken i fremtiden... hade <3
SvarSlettKanskje litt ufint av meg og ikke si hvem jeg er... så kan vel begynne med og si litt om meg selv.. jeg er en gutt, bor ikke i Larvik, men har vært der mange ganger ^^ Jeg har også vært på fabrikken noen ganger, men ikke i den perioden hvor du begynte og dra dit oftere :P Du kjenner ikke meg noe særlig godt og regner ikke med att du har noe lyst til og bli noe godt kjent med meg, men vi har mye til felles... Håper vi en gang kan sitte og prate om hvordan vi har det, jeg er flink til og lytte og skjønner andre veldig godt... Jeg vet ikke helt om jeg skal fortelle deg hvem jeg er, fordi jeg er redd du kommer til og bli skuffa over att det ikke var noen andre.. Om du syns dette er skummelt eller hva enn du måtte syns så plis svar på denne kommentaren... jeg håper du leser dette, om ikke er vel dette bare forgjeves... hade <3
SvarSlettHei
SlettSynes det er kjempe flott det du skriver og blir alltid like happy når jeg ser det er kommentarer på bloggen.
Jeg blir kjempe nyskjerrig på hvem du er, siden nyskjerrighet ligger naturlig hos meg ^-^
Jeg blir kjent med nye mennesker hele tiden, så jeg har ikke like lett for å huske alle ansikter jeg har sett eller navn jeg har sett. Så da blir jeg enda mer nyskjerrig når det er mennesker som veit hvem jeg er.
Jeg vil veldig gjerne vite hvem du er ^-^ Og etter alt jeg har vært gjennom skal det mye, mye til for å skuffe meg så det tror jeg ikke du klarer uansett :P
jeg beklager for att jeg ikke er tøff nok til og si hvem jeg er... du er kanskje en av de søteste jentene jeg har sett... og ikke minst en av de mest jordnære! Føler meg dum som er anonym og ikke klarer og si det gjennom facebook eller noenting... Du har nok viktigere ting og tenke på enn og tenke på hvem denne anonyme fyren er som ikke har baller nok til og si noenting.. men sier litt om meg, jeg har blitt fraslått så mange ganger att jeg ikke lenger kan være meg selv for noen... Jeg er ingen spesiell for deg, og kommer nok aldri til og bli det heller , men jeg skulle ønske jeg engang ble det... men håper du aksepterer meg for den jeg er... du vet hvordan jeg ser ut, men du vet ikke hvem jeg er.. så håper att den dagen du ser meg, att du ikke blir skuffa.. for utseene mitt skal ikke være med og dømme meg... heller personerligheten min...
SlettJeg har blitt ekstremt mye dømt på utseende opp gjennom årene. Og etter det er det en ting jeg har lært meg helt sikkert, og det er at jeg ikke dømmer folk på utseende. Jeg velger heller å bli kjent med mennesker for å vite hvordan de virkelig er. Det nytter ikke dømme folk på utseende. Jeg har venner som kanskje kan se kjempe skumle ut, men de er snille som lam.
SlettJeg har lært at det er viktig å akseptere mennesker for de de er. Alle er forskjellige og alle leter etter aksept på ett eller flere steder.
Jeg har sliti såpass med å finne aksept selv, at jeg vil ikke være den som står å hindrer andre fra å bli akseptert. Jeg vil heller være den som aksepterer.
Jeg vil veldig gjerne vite hvem du er, for jeg blir utrolig nyskjerrig. Jeg tror ikke du har noe som helst å frykte for å fortelle meg hvem du er. Joa jeg biter, men somregel ikke så hard ^-^
Du er vakker, uansett hva noen sier, eller hva noen gjør... husk det er ingen som deg, og de som ikke aksepterer deg for den du er, fortjener ikke og kalle seg din venn... fra den øyeblikket jeg traff deg syns jeg du var noe helt spesielt, og jeg har veldig lyst til og møte deg på fabrikken engang.. men det er om du har lyst.. har spurt deg før men du virket ikke som du var så interessert, så jeg ga det opp...du får ha en god lørdag og kose deg... og jeg liker jenter som biter ;) hade <3
SvarSlett